Laftet hytte

Laftet hytte – en tradisjon med røtter i norsk kultur

Laftet hytte har lange tradisjoner i Norge – og nesten enhver gammel laftet hytte er en del av vår kulturarv.  Lafteteknikken har blitt brukt i Norge i flere århundrer, og det er lett å forstå hvorfor. Denne tradisjonelle byggemetoden kombinerer estetikk, funksjonalitet og holdbarhet, og har overlevd gjennom generasjoner. I Skåbu Tradisjonsbygg benytter vi nå stavkonstruksjon og stavlaft som byggeteknikk. Dette er en forbedret og moderne versjon av laftet hytte, men minst like robust, funksjonell og holdbar som en vanlig laftet hytte. Vår byggeteknikk kombinerer det beste fra laftet hytte, estetikk og naturtilpasning, med store vinduer, trekkfrie vegger og dagens komfortkrav.

Hva er en laftet hytte?

En laftet hytte er bygget med en teknikk som innebærer å stable tømmerstokker oppå hverandre horisontalt. I hjørnene på en laftet hytte blir stokkene skåret med underhogg og overhogg som låser stokkene til hverandre i alle hjørner. Disse låsepunktene er kjent som «lafteknuter». Totaliteten av kraftige tømmerstokker som er meddratt oppå hverandre og hygget sammen i hjørnene blir usedvanlig solid og varig.

Laftingens opprinnelse

Lafteteknikken oppsto mest sannsynlig i Russland, og ble spredt til Norge under vikingtiden. Laftekunsten ble også spredt til større deler av Europa, men det var i Skandinavia, og først og fremst i Norge at denne byggemåten fikk skikkelig fotfeste. I Norge ble lafting nærmest enerådende på landsbygda gjennom middelalderen og til langt ut på 1800-tallet. Før det hadde de tidligste vikingene hentet inspirasjon fra sør-europeiske søylekonstruksjoner i stein. Vikingenes langhus ble bygget i steinmurer, tresøyler og torv.

Lafting i norsk arkitektur

I Norge ble etter hvert tresøylekonstruksjon brukt som bærende konstruksjon i bygg. Best kjent er stavkirkene og de vestlandske grindhus. I stavkirkene er tresøylene den bærende konstruksjonen oppå bunnstokken og under toppstokken. De bærende tresøylene kalles i dag like gjerne stolper. Mellomrommet mellom stokkene og tresøylene (stolpene) fylte man på stavkirkene og andre stavkonstruksjoner, med tykke brede planker kalt staver, og herav kommer ordet stavkonstruksjon.

Etter vikingtiden ble den særnorske laftetradisjonen skapt: Man kombinerte lafting med stavkonstruksjon. Dette ble gjort ulikt i forskjellige deler av landet. På Vestlandet ble ofte det laftede bygget innbygget med liggende plank for å beskytte lafteveggene mot trekk og slagregn. På Østlandet er klimaet mindre fuktig og værhardt derfor kunne større deler av laftekonstruksjonen være eksponert mot elementene her. I Gudbrandsdalen var det vanlig å bygge inn den ene langsiden av et laftet hus med en svalgang i stavkonstruksjon. Slik utviklet vi den særnorske byggestilen som er en kombinasjon av stav og laft.

I norsk trehusbebyggelse var kombinasjonen av stav og laft nærmest enerådende helt fram til slutten av 1800-tallet, og den desidert mest brukte byggeteknikken helt fram til 2. verdenskrig, da bindingsverkkonstruksjonen tok over og ble enerådende. Etter krigen ble den norske laftetradisjonen holdt i hevd gjennom bygging av små hytter, jakthytter og fiskebuer i fjellområdene. Med det økonomiske oppsvinget på 1970- og 80-tallet fikk laftetradisjonen et oppsving i Norge. Langt flere fikk økonomi til bygge sitt eget sted i fjellet, og man bygget i den stilen man hadde opplevd på besøk i fjellet, en laftet hytte da dette tilsvarte de bygningene som allerede fantes i fjellet, nemlig de ulike laftede byggene på de mange seterstølene.

På slutten av 1990-tallet ønsket vi i Skåbu Tradisjonsbygg AS å tilby noe mer enn bare laftet hytte til hyttekjøperne. Hytter i reisverk begynte å bli populære, men vi syntes de hyttene manglet både sjarm, stil og tradisjon. Vi ville også levere mer moderne bygg, men ønsket at de skulle være solide, robuste og med dype røtter i norsk byggetradisjoner slik at det var noe ekte og gjenkjennbart over dem. Derfor utviklet vi vår byggestil stavkonstruksjon og stavlaft. Dette er en byggestil som tar vare på det beste fra laftet hytte; tradisjonsrik arkitektur, robust byggestil med liv og sjel, og bærekraftig materialbruk som glir godt inn i naturen. Kraftige bunn- og toppstokker, grove tømmerstolper, håndlaftede gavler med store takåser i rundstokk gir våre hytter minst like stor rustikk sjarm som en gammeldags laftet hytte. Med stavlaft eller stavkonstruksjon får du i tillegg langt større mulighet for tilpasning av planløsning, store vinduer og moderne komfortkrav enn i en laftet hytte.

Bærekraft og laftet hytte kontra stavkonstruksjon og stavlaft

Tømmer / treverk er et fornybart og bærekraftig materialvalg for hytter. En laftet hytte har en litt større andel tømmer enn hytter i stavlaft og stavkonstruksjon. På den andre siden er stavkonstruksjon og stavlaft vesentlig tettere og bedre isolert enn en laftet hytte, og vil derfor bruke mindre energi på drift og oppvarming. I stavkonstruksjon og stavlaft magasineres varme i takåser og tømmergavler på samme måte som i en laftet hytte. I en laftet hytte vil tømmeret også magasinere kulde som stråles ut under oppvarming slik at oppvarmingen tar lengre tid og er mer ressurskrevende enn i våre hytter. Denne negative effekten slipper man i en stavlafthyttene da veggene her er tette og godt isolerte og derfor ikke har magasinert kulde som stråles ut i rommet.

En laftet hytte som bygges i dag produseres i all hovedsak i et Østeuropeisk land. Tømmeret i en ferdig laftet hytte har et meget stort volum og høy vekt. Frakten til Norge foregår med lastebiler og ferger, og tømrerne pendler med fly og varebiler inn til Norge for å montere og ferdigstille en slik laftet hytte. Dette bidrar til store klimagassutslipp, og gjør at en slik laftet hytte kommer relativt dårlig ut i et klimaregnskap. Våre hytter bygges lokalt, av lokale håndverkere og med lokale fornybare råvarer, og er således en mer bærekraftig, energisparende og klimavennlig måte å bygge på. Også våre hytter fraktes, i likhet med en laftet hytte fra Latvia eller Litauen, med lastebiler ut til byggeplassen. Det er likevel en enorm forskjell i klimagassutslipp på å frakte våre hytter 3 eller 8 mil fra Skåbu til Gålå eller Hafjell og å frakte en laftet hytte flere hundre mil fra Latvia til Gålå eller Hafjell.

Fordeler og ulemper med laftet hytte sammenlignet med Skåbuhytter i stav og stavlaft

1. Arkitektur

Hytte i stav eller stavlaft gir større arkitektonisk frihet enn en laftet hytte da en laftet hytte er bundet av lafteknuter i aller hjørner og nødvendige bærevegger i tømmer. Hytter i stav og stavlaft er ikke bundet av dette og kan ha vinduer i hjørner og rominndeling ubundet av bærevegger.

2. Byggetradisjon

Laft er tradisjonsrik byggemåte fra Russland, der den oppsto en gang etter år 500 e.kr. Stav og stavlaft er en særnorsk byggetradisjon som bygger på steinsøylekonstruksjon, en byggemåte fra oldtiden flere tusen år før Kristus, samt også på laft. I Norge utviklet vi etter vikingtiden en særnorsk byggetradisjon bestående av en kombinasjon av laft og stavkonstruksjoner. Skåbuhytter i stav eller stavlaft bygger i stor grad på tradisjoner helt tilbake til oldtiden, mens en laftet hytte bygger på 1000-1500 år gammel russisk tradisjon.

3. Varmemagasinering

Både en laftet hytte og en Skåbuhytte magasinerer varme i tømmerstokkene, men siden en laftet hytte har et større volum av tømmer vil den magasinere mer varme. En laftet hytte krever imidlertid langt mer energi for å varmes opp.

4. Tetthet

En Skåbuhytte er vesentlig tettere enn en laftet hytte og påvirkes derfor ikke i like stor grad av vind og slagregn som en laftet hytte. En Skåbuhytte har flere skydd mot vær og vind, bl.a. stavkledning, vindsperreduk og vindsperreplater på ytterveggene. En laftet hytte har bare tømmer som beskyttelse. Tømmer er et levende materiale som krymper, synker og vrir seg i årevis etter montering. En laftet hytte er derfor noe mer utsatt for trekk og lekkasjer inn i konstruksjonen.

5. Estetikk og sjarm

En pent laftet hytte og våre hytter i stav eller stavlaft har store estetiske likheter; kraftige tømmerstokker / stolper og takåser som gir et solid og robust uttrykk. Begge er gode representanter for norske byggetradisjoner, har et unikt preg og utstråler for mange en særegen sjarme.

6. Miljøvennlighet

En laftet hytte, bygget av lokale laftere med lokalt tømmer og oppført lokalt er nok den mest bærekraftige og miljøvennlige måten å bygge en hytte på, forutsatt at grunnarbeider, gulv, tak, vinduer, rørlegger- og elektrikerarbeider også utføres lokalt med bærekraftige materialer. Dessverre blir en laftet hytte sjelden eller aldri oppført på denne måten. Det vanligste er at en laftet hytte produseres i Øst-Europa, fraktes til den norske fjellheimen sammen med utenlandske tømrere og byggevarer fra Øst-Europa. Skåbuhyttene derimot, produseres i Skåbu med lokalt tømmer, lokale trematerialer, lokale tømrere og underleverandører. Skåbuhyttene har en meget stor andel fornybare materialer i byggene. En Skåbuhytte er vesentlig mer miljøvennlig og bærekraftig enn en vanlig laftet hytte, og har vesentlig lavere klimagassutslipp.

7. Isolasjonsevne

I en laftet hytte er det ingen annen isolasjon i veggene enn selve tømmeret. Isolasjonsevnen til tømmeret er begrenset, men veies noe opp av varmemagasineringseffekten. En tømmervegg har uansett vesentlig lavere isolasjonsevne enn veggen i en Skåbuhytte i stav eller stavlaft som er bygget opp med stavpanel, luftesjikt, dobbel vindsperre, 20cm isolasjon, innvendig dampbrems, innvendig lekting og innvendig furupanel.

Selv om mye er relativt likt kommer i de fleste tilfeller en Skåbuhytte bedre ut enn en laftet hytte, først og fremst grunnet bedre miljøvennlighet, tetthet og isolasjon.

Vi hjelper deg gjerne med å finne den beste løsningen for deg!